ÅRETS KATT I NBV 2016

Nr 2: SC Shapur Mario - Oppdretter: Sigrid C. Saxegaard/Eier: Sonja M. W. Krogh

Nr 3: IC Shapur Keram - Oppdretter: Sigrid C. Saxegaard/Eier: Hildegunn & Jan-Aage Ingebrigtsen

Nr 2: IC NO*Fumapusene Moyo - Oppdretter/Eier: Ranita Hansen

Nr 3: CH Shapur Kleopatra - Oppdretter/Eier: Sigrid C. Saxegaard

Nr 4: IC S*Storeklev's Jackie O - Oppdretter/Eier: Maria Silén

Nr 2: SP SC NO*Fumapusene Brum - Oppdretter/Eier: Ranita Hansen

Nr 3: SP SC (N)Børskatten Civer DVM - Oppdetter: Elin Morken/Eier: Hildegunn & Jan-Aage Ingebrigtsen

Nr 2: GIP SC (N)Eliven's Grace DVM - Oppdretter: Elisabeth Venbakken Sagerud/Eier: Bodil Moss

Nr 3: GIP GIC (N)Veiten's Hera DVM DSM - Oppdretter: Ann Kristin Eilertsen/Eier: Bodil Moss

Nr 4: PR GIC (N)Totenkatten's Valeria - Oppdretter: Therese & Kenneth Tandsæther/Eier: Ranita Hansen

Nr 5: IP IC Shapur Chrysantemum - Oppdretter/Eier: Sigrid C. Saxegaard

Nr 2: Shapur Havana - Oppdretter/Eier: Sigrid C. Saxegaard

Nr 3: Stole the Show Sunny Queen*ES - Oppdretter: Nadia Gamez Gomez/Eier: Sigrid C. Saxegaard

Nr 4: NO*McKenzie's Bono - Oppdretter/Eier: Siv Anita Pettersen

Nr 5: NO*Stalderkattens Kasper - Oppdretter: Tove & Jan Stalder/Eier: Kristina Kvernes

Nr 2: SP SC (N)Børskatten Civer DVM - Oppdretter: Elin Morken/Eier: Hildegunn & Jan-Aage Ingebrigtsen

"Hans oppdretternavn er IrishCream fra (N) Kvernkatten's, og han fikk navnet Rolf av oss. Etter som tiden gikk, så fant vi ut at han faktisk passet til navnet Jølle bedre (ref bikkja til Pusur), og når han i tillegg viste en tanke bøllete oppførsel så ble det Jøllebølle enkelt og greit.

Vi har hatt mange katter oppgjennom årene fra jeg var jentunge, men INGEN har faktisk vært en så stor personlighet som det Jøllebølle er! Og han er faktisk bare litt over 2 år, men på de 2 årene har han gjort seg bemerket i nærmiljøet og faktisk i Asker sentrum!

Han fikk sin første biltur når han var ca 8 md. vi reiste 55 mil for å feire min bestemors 100 årsdag, og jeg har ALDRI opplevd en katt som faktisk elsker å kjøre bil!

Vi hadde på turen flere stopp for at han skulle få lufte seg. Vel fremme så ville han nesten ikke ut av bilen ;) Jøllebølle ELSKER å gå i bånd, og han blir sur og fornærmet hvis han faktisk ikke får gjøre det flere ganger om dagen. Ikke så nøye om det er en lang tur nå når det er kaldt, men ut skal han, nesten koste hva det koste vil (og da gjelder det min tålmodighet...hehe...)

Om våren, sommeren og høsten går vi turer i nabolaget, han har blitt godt kjent! Vi bor så nærme motorveien, så han er kun ute i bånd sammen med oss!

I sommer så gikk vi mye til Asker sentrum, han elsket å sitte nede ved fontenen ved Kaffebrenneriet og se på spurvene samtidig som han kanskje fikk smake en bit med ostekake ;) Han ble faktisk litt kjendis, for folk ville ta bilder av han hele tiden, ja de gikk til og med fra maten sin på Intermezzo for å snakke og kose med han <>

Han har ei lillesøster, helt vanlig huskatt, som er kjæresten hans. De vasker hverandre, leker og sover sammen! Og han har en storebror (vanlig huskatt) som han irriterer daglig...får han det ikke som han vil så biter Jøllebølle Ragnar i øret.

Det er Ragnar som er regjerende hann, men det har ikke Jøllebølle skjønt :) Ca kl 21:30 hver kveld setter Jøllebølle seg ved siden av meg og driver stirreleken...dvs han stirrer på meg til jeg går og legger meg! Når jeg er trøltt så går det fort, andre ganger ikke, og da bytter han plass, stadig mens han stirrer meg i senk, 1 skritt nærmere soverommet for hver gang! Hvis jeg reiser meg opps å løper han mot soverommet, og blir en tanke frustrert hvis jeg faktisk får til kjøkkenenet ;)"

"Lars Monsen - jeg elsker deg!

Min Monsen er en blåmasket birmagutt, han har verdens herligste gemytt, er rolig, leken, svært kosete, drikker vann med labben, er glad i og omsorgsfull mot sin "lillebror". Han blir snart ett år og veier 4 kg. Han har en liten hvit flekk på haken og stambokføringsklasse 2. Altså en typisk "selskapskatt/kosekatt".

Her er Monsens og min historie så langt: På en tragisk måte hadde jeg nylig mistet en liten birmajente som skulle steriliseres og døde under operasjonen. Henne hadde jeg søkt lenge etter (mine to gamle birmaer som ble 15 og 17 år hadde vært døde i et par år). Når jeg mistet henne ga jeg bort alt av mat og leker til Dyrebeskyttelsen, og nå hadde jeg akkurat begynt å orke tanken på å se bilder av andres katter på nettet igjen.

Og der - et bilde på to små birmagutter! Den ene traff meg rett i hjertet. Forelskelse ved første blikk! Jeg ringte umiddelbart, ikke svar - sendte sms og ventet. Så på bildet gang på gang. Verdens skjønneste lille blå nurk! Men jeg var ikke først på lista, andre hadde tatt kontakt før meg og skulle se på han. Men jeg var heldig, fikk komme på besøk og fikk lov til å kjøpe ham! Han var akkurat 12 uker.

Oppdretter fortalte at han og broren var veldig små og svake da de ble født, og at hun var usikker på om de ville klare seg. Derfor fikk de "overlevelsesnavn", ble oppkalt etter personer som overlevde, klarte seg i alle situasjoner. Min lille gutt fikk navnet LARS MONSEN. Han var omtrent like bred som han var lang, rolig og veldig kosete. Vant til å bli båret på og håndtert. En skikkelig liten koseklump som hadde overlevd en tøff start.

Når Monsen var 9 md fikk han "bruk" for navnet sitt igjen. Natt til 26.10. ble jeg vekket av at Monsen kastet opp i 02.30-tiden. Han fortsatte å kaste opp på dagen også. Bare galle. Han var rolig og stille, men hadde normal avføring på kvelden. Neste dag sov han mest, men fortsatte å kaste opp av og til. Lekte ikke, ville bli kost med, men malte ikke. Tror ikke han spiste noe. Prøvde å få i ham vann med sprøyte i munnen, da kastet han opp igjen. Han ligger mest og sover. Dag 3 drar vi til veterinæren på morgenen. Monsen er helt slapp, bare henger i armene mine. Han må røntges, og får litt avslappende, da kaster han opp så det spruter over hele gulvet. Røntgen indikerer at det kan være fremmedlegeme som stopper mellom magesekk og tarm, men det er vanskelig å se. Han er dehydrert og får væske under huden. Og vi blir sendt til Dyrehospitalet. Han må innlegges, må få væske intravenøst og de skal ta blodprøver for å sjekke ut forskjellige sykdommer og ta ultralyd. Jeg må dra hjem alene.

På kvelden ringer de. Ikke funnet noe på blodprøvene, men mener det er fremmedlegeme i mage/tarm. Vil jeg at han skal opereres? De kan ikke love at det går bra, det sitter vanskelig til, kan bli komplikasjoner - men uten operasjon vil han ikke klare seg. Klart de må operere!

Heldigvis har jeg forsikring. Jeg er så redd! Finner ut at det muligens kan være ulltråder fra et pledd han har suttet på, hvis det ikke er fra pelsen hans. Finner også ut at begge IKEA-musene hans mangler ett ben. Er redd. Sender meldinger frem og tilbake med oppdretter, det hjelper litt. Ventetiden er så lang, de skal ringe når operasjonen er over. Til slutt ringer de. 

Operasjonen er over, ser ut som hårball, men satt vanskelig til så det ble noe lekkasje ut i buken. De kan ikke love at det ikke blir betennelse i buken. Han får smertestillende og blir passet på. Neste formiddag ringer de igjen.

Det går "overraskende" bra med Monsen. Han responderer fint på smertestillende, er litt "høy" på Metacam og jakter på fluer som bare han kan se. Har spist litt, tisset, vil bli kost med (på magen som er operert) og maler. Jeg får komme på besøk på kvelden. Han er tilkoblet drypp og har skjerm, men kjenner meg igjen!

Neste dag får jeg hente han hjem. Han har på svart body og "lillebror" Jasper freser til han. Monsen ser vel både rar ut og lukter rart! Monsen sover på armen min hele natten. Så blir det noen dager hvor jeg synes at han spiser og drikker for lite, og så må jeg skifte bandasjen hans. Ser tørt og fint ut, men det er en kul under huden i ene enden av såret. Ringer Dyrehospitalet om kulen og at han spiser/drikker lite. Skulle følge med på kulen, om den ble større kunne jeg ringe igjen og få time. Han er rolig og vil helst ligge hos meg. Vil ha kontakt, ligge inntil/oppå. Han er veldig passiv og føyelig. Kulen er der også neste dag. Når jeg tar av plasteret ser jeg at såret eller kulen har væsket litt og jeg tar ham med til min "vanlige" veterinær. Det er betennelse. Han får penicillin. Det kommer ut puss fra hullet i kulen, det er visst bra. Skal drenere seg selv. Skal vaske for å holde det åpent.

Etter noen dager kommer det ut en tråd med knute. Får beskjed om at det er fint hvis jeg klarer å klippe bort knuten. Det går bra. Når jeg først koser magen, som han elsker å bli kost på, får jeg bruke pinsett og saks for å klippe knuten. Han ligger rolig på rygg på fanget mitt. Han får fortsatt penicillin og smertestillende, og nå begynner han å spise og drikke mere, og vil leke litt igjen. Den 6.11. har såret lukket seg og han oppfører seg mer som vanlig igjen. Jeg har fått tilbake min herlige, blide Monsen som er på leting etter åpne vinduer så fort jeg lufter litt og "lillebror" Jasper har fått tilbake sin lekekompis.

Takk Lars Monsen for at min Monsen har fått "låne" navnet ditt - vi trengte det! Og takk til deg min Monsen, du er verdens beste venn både for meg og Jasper. Vi elsker deg!"