Velkommen til Norges eneste rasering for Hellig Birma - stiftet 19. april 1986
ÅRETS KATT I NBV 2017
SW SC NO*Stalderkattens Elias JW DSM
Oppdretter: Tove & Jan Stalder
Eier: Per Aage & Anina Sørevik
Nr 2: SC NO*Stalderkattens Elmer JW DSM - Oppdretter/Eier: Tove & Jan Stalder
Nr 3: GIC NO*Stalderkattens Jackpot - Oppdretter/Eier: Tove & Jan Stalder
Nr 4: IC S*Varicella's Golden Zika - Oppdretter: Anette Olsson/Eier: Maria Silén
Nr 5: SC (N)Totenkatten's Kastiel - Oppdretter: Therese & Kenneth Tandsæther/Eier: Anders Nygård
Nr 6: IC (N)Cathabar's Linus - Oppdretter: Cathrine R. Carlsson/Eier: Linda Björk Ódinsdóttir
GIC NO*Stalderkattens Jackie
Oppdretter: Tove & Jan Stalder
Eier: Tove & Jan Stalder
Nr 2: IC (N)Arclight's Liberty Queen - Oppdretter/Eier: Veronika Norheim
Nr 3: GIC NO*Stalderkattens Gina - Oppdretter/Eier: Tove & Jan Stalder
Nr 4: GIC Holygateway's Afrodite - Oppdretter: Ann Madsen/Eier: Maria Silèn
Nr 5: Shapur Violetta - Oppdretter/Eier: Sigrid C. Saxegaard
Nr 2: SP CH NO*Zaphirpusen Zorro - Oppdretter/Eier: Beate Eriksen
SP GIC Shapur Chrysantemum DSM
Oppdretter: Sigrid C. Saxegaard
Eier: Sigrid C. Saxegaard
Nr 2: PR SC (N)Turtlecat's Molly - Oppdretter: Synnøve Blix Henjesand/Eier: Beate Eriksen
Nr 3: SP IC S*Everglowe's Naomi - Oppdretter: Susanne Santana/Eier: Maria Silén
Nr 2: Boom! Dello Stretto Incantato - Oppdretter: Tina Romeo/Eier: Sigrid C. Saxegaard
Nr 3: Shapur Champagne - Oppdretter/Eier: Sigrid C. Saxegaard
Nr 4: NO*Stalderkattens Leyla - Oppdretter/Eier: Tove & Jan Stalder
Nr 5: Shapur Stardust - Oppdretter: Sigrid C. Saxegaard/Eier: Siri Rødsjø
Nr 6: (N)Cathabar's Linus - Oppdretter: Cathrine R. Carlsson/Eier: Linda Björk Ódinsdótter
Nr 7: Shapur Catania - Oppdretter/Eier: Sigrid C. Saxegaard
Nr 2: SP SC NO*Fumapusene Brum - Oppdretter/Eier: Ranita Hansen
Nr 3: PR SC (N)Turtlecat's Molly - Oppdretter: Synnøve Blix Henjesand/Eier: Beate Eriksen
Nr 2: IC S*Varicella's Golden Zika - Oppdretter: Anette Olsson/Eier: Maria Silén
Nr 2: Shapur - Eier: Sigrid C. Saxegaard
"4. mai 2011: Jeg ble født som sistemann, og minstemann i et kull på 3. Fikk en bror og en søster. Matmor sier at fødsel gikk helt greit. Vekt 81 g (De andre: 101 og 116 g)
De første ukene er det pupp og soving som gjelder. Vi får etter hvert babycat fra RC og det er kjempegodt. Plassen vår utvides sakte men sikkert. Til slutt er hele huset utforsket, masse spennende å se for en liten tass som meg. Vi blir masse koset og dullet med. Livet er herlig. Når jeg er 10 uker er vekten min øket til 1020 g (De andre: 1358 og 1226 g).
11 uker: På mandag fikk jeg min første vaksine og microchip. Vi ble sjekket fra topp til tå, og alt var vel og bra. Men, i dag har jeg fått blaut mage.
12 uker: Magen har roet seg. Jeg har fått Zoolac. Men, men vekten er gått ned og matmor er bekymret.
Lørdag 30. juli: Nå begynner matmor å lurer på hva som feiler meg. Da hun kom hjem fra jobb i dag var jeg gjennomvåt under haka, har siklet masse. Nesen min er også våt. Jeg har ikke feber, men vi drar til veterinær. Veterinæren finner ikke noe feil med meg, bortsett fra at jeg ser pjusk ut. Blir til slutt også lyttet på, men det er ikke noe unormalt å høre. Får litt væske under huden, selv om jeg ikke er dehydrert. Jeg skrker og hyler når væsken blir tilført.
Søndag 31. juli: Er ikke helt i slag, matmor gjør derfor en avtale med Marte (på Mo dyreklinikk) om at vi skal komme inn på mandag. Jeg spiser ikke i løpet av hele dagen. Om kvelden kommer mammaen min inn med en "nytatt" fugl. Jeg får spist litt av den før matmor oppdager det og kaster den ut. Hun får litt dårlig samvittighet, jeg hadde jo ikke spist på en stund og var sulten. Om natten får jeg sove sammen med matmor. Tidlig på morgenkvisten kaster jeg opp, både mat og fjær.
Mandag 1. august: Litt bedre form på morran, men jeg blir allikevel sjekket av Marte på Mo Dyreklinikk. I dag er snuten varm og tørr, men jeg er slapp. Blir på klinikken hele dagen. Får a/d fôr og antibiotika, og for sikkerhetsskyld en ormekur. Tennene blir sjekket og funnet ok.
De nærmeste dagene spiser jeg litt, og vekten begynner å gå sakte oppover. Matmor håper at jeg er på bedringens vei. Formen er litt opp og ned. Noen dager sover jeg veldig mye, og gjerne på et fang.
10. august: Jeg er med på klinikken, vi skal ha vaksine nr 2. Denne dagen er jeg i kjempeform. Hadde ikke Marte sett meg dagen før, så hadde hun kunent skrive ut en helseattest uten anmerkinger. Marte har spekulert litt på hva det kan være som feiler meg. Hun tar blodprøver, jeg er kjempeflink. Hun lurer på om det kan være PSS og tar gallesyreprøve.
15. august: Jeg er ikke i form. Matmor sier at kroppen min kjennes stiv ut, og at jeg er rar i blikket. Sikler igjen. Jeg drar på klinikken om morran, og er der mens matmor er på jobb. I løpet av dagen kommer det svar på blodprøvene, og da matmor kommer på klinikken etter at hun er ferdig på jobb får hun vite at jeg sannsynligvis har PSS (Portosystemisk Shunt - Lever shunt), eller andre karmisdannelser. Jeg får en sprøyte og sovner inn.
Det ble i samvær med veterinær besluttet å la Lurven få sovne inn. Gallesyreprøven viste 76 (skulle vært 0-5). Det var ikke noe håp om at Lurven skulle få leve opp. Så dette ble en trist dag. Han var en herlig, skjønn liten krabat.
I etterkant når jeg har lest om symptomene på levershunt, så er jeg ikke i tvil om at det var det det var. Dette er medfødt. Blodet blir fraktet rundt leveren istedenfor gjennom leveren. Blodet blir ikke renset så man blir gradvis forgiftet. Noen symptomer: Lite vektøkning, smerter i kroppen, gradvis nedsatt syn.
- Han la mye mindre på seg enn de andre. Da de fikk fast føde spiste han mer enn de andre. Han elsket fisk
- Han var en skikkelig kosegutt, men etter at han ble syk ville han ikke at jeg skulle stryke han på kroppen. Ville mye heller bli klødd bak ørene og under haken.
Dette er første gangen at jeg har jeg at en katt tydeligvis har syntes at det var smertefullt å få væske inn under huden når vi var hos veterinæren.
- Etter at han ble syk, så ble han også veldig uvørn. Bommet når han skulle hoppe fra plass til plass. Feilberegnet høyder, jeg trodde han bare var tøffere enn de andre. De siste dagene var sannsynligvis synet veldig nedsatt. Han fulgte bare lekene når de var veldig nært. Ser ikke bort fra at han omtrent var blind på slutten. Den siste dagen var øynene hans svarte.
Takk kjære Lurven for de ukene vi fikk sammen. Du var en herlig kattepus, og vil for alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte.
Marianne"